kristinsblogg

Da er vi kommet til veis ende for vaart fantastiske opphold gjennom 3 uker her i Sor Afrika.

Hoydepunktene har vaert mange, og det som utpeker seg paa topp var nok oppholdet i Amakhosi Safari lodge. Et utrolig flott sted der vart mote med dyrene i Afrika tok litt pusten fra oss. Hele stedet og omgivelsene kan nesten ikke beskrives, det maa oppleves!

Cape Town gav ogsaa mange opplevelser, ikke minst Cape of Good Hope og Cape Point.

Vi vil ogsaa bemerke det utolig gjestfrie oppholdet hos Monica paa Avalone Guest house i St.Lucia. Her folte vi oss hjemme fra forste oyeblikk.

Vaar bekymring for bilkjoring her nede viste seg aa vaere totalt ubegrunnet, det fungerte fra forste stund. Onsker ogsaa aa bemerke all den fantastisk gode maten vi har spist, ikke et maaltid som ikke har falt i smak. Ogsaa veldig mye god vin i dette landet

Totalinntrykket vi sitter igjen med er veldig positivt, og vi takker Kari Mette Hostvik i 4Travel og Elin i Get Africa for reiseruten de la opp for oss! Alt har fungert maksimalt hele veien! Og servicen har vaert veldig bra!

Vi haaper ogsaa at dere som har fulgt oss paa bloggen sitter igjen med et godt inntrykk av det vi har forsokt aa formidle – vi har ihvertfall moret oss stort underveis Planen om aa formidle noen bilder her paa bloggen lot seg dessverre ikke gjennomfore, nettet her er forferdelig tregt, saa vi maatte bare gi tapt. Men vi kan dokumentere ca 1300 bilder samt 2 timer video

Hjemreisen staar for tur – ser ikke bort i fra Afrika som reisemaal flere ganger

Marie og Kristin

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De to seneste dagene her i Umhlanga har blitt benyttet til aa kjoere litt bil rundt i omraadet. Vi ble anbefalt aa oppsoeke et omraade kalt 1000 hills, bestaaende av smaa tettsteder beliggende litt i hoyden og langs ‘The Old main road’ hvor man bl.a. kan besoke en zulu landsby.

Vi la i vei onsdag formiddag, etter beskrivelsene vi hadde faatt antok vi det skulle vaere greit aa finne frem….he he…. Det viser seg aa vaere flere veier her nede enn vi hadde forutsatt… Valgte aa kjoere utenom motorveiene da vi antok det var mer aa faa sett langs de mindre veiene. Bare ett stort minus med de mindre veiene – det finnes svaert lite eller tilnaermet ingen skilting!! Ergo – det tok ikke saa lange tiden for vi var totalt ute av kurs, og retningssansen er det som kjent saa som saa med….(Har ikke blitt noe bedre under oppholdet her i Sor-Afrika). Vi havnet i et beboelses-omraade kalt Kwa Mashu, som ikke akkurat minnet om ‘beste vestkant’… Her krydde det med mennesker overalt, veiarbeider, salgsboder langs veien, en buss-stasjon kombinert med lokalt marked for salg av bl.a. levende honer. (Marie kunne tenkt seg parykken til Elise, for her saa vi ingen andre hvite). Omraadet vaar storre enn vi ante, og vi kjorte og vi kjorte, baade paa kryss og paa tvers…Ingen skilt aa oppdrive som fortalte hvor vi var eller hvor vi skulle kjore for aa komme tilbake til hovedveien. Ingen grunn til panikk, man kommer seg jo alltids ut av labyrinten bare man tar tiden til hjelp . Og  selv om det meste av dagen gikk uten at vi naadde det planlagte maalet, saa hadde vi ihvertfall fatt et godt innblikk i hvordan lokalbefolkningen rundt Durban by bor.

Vi bestemte aa gjoere et nytt forsok neste dag, kan ikke la seg stoppe saa lett! La ut paa nytt tokt, denne gangen var veivalget et litt annet, tok utgangspunkt i motorveien ut fra Umhlanga. Det skulle viser seg aa vaere et mye bedre valg, kartet fortalte oss at vi var paa rett vei. Manovrerte oss elegant fra den ene motorveien og inn paa neste. Her snakker vi 5 felts veier i hver kjore-retning, fartsgrense paa 120 og broer baade over og under oss, og en kjorekultur som ikke er helt lik den Norske… Folk paa lasteplanet, baade fotgjengere og kuer langs veibanen – puh…

Men vi kom oss greit ut at av det, og tok av riktig vei slik at vi kom inn paa the old main road. Litt hyggeligere og roligere omgivelser aa kjore i her. Mange smaaveier rundt omkring i 1000 hills, og de smaa tettstedene var vel verdt et besok. Vi tok en stopp ved coffee shop som plutselig dukket opp i en sving i ingenmannsland. Stedet med det klingende navnet ‘Guns’n Roses Coffee Shop’ virket noe underlig, men vi tok en tur inn for aa kikke. Det viste seg aa vaere en butikk med stort utvalg av vaapen og jakt utstyr, kombinert med en cafe. Ikke et menneske der inne bortsett fra betjeningen og oss. Her serverte de verdens nydligste hjemmebakte sjokoladekake med kaffe. Aldri har vi vel spist kake og drukket kaffe paa et underligere sted

Saa gikk ferden videre til zulu landbyen. Her kjopte vi billett for zulu dans og omvisning, og ble loset igjennom til ei utendors scene. Vi var totalt uforberedt paa hva vi motte, og jeg tipper vi begge saa ut som sporsmaalstegn da vi ble bedt om aa ta plass blandt de om lag 250 allerede fremmotte, som alle var negere, storstedelen av disse var en skole med ulike klassetrinn. Saa vi klemte oss ned midt i blandt de og da var alt showet i gang. Her fikk vi oppleve ekte zulu dans og sang etterfulgt av omvisning i zuluhytter (hvor vi ogsaa klemte oss ned blandt de innfodte).

Et begivenhetsrikt besok, ogsaa her ble vi godt mottatt av fantastisk blide og imotekommende mennesker! Ekte vennlighet og alltid et smil paa lur.

Dessverre kom regnet og taaka sigende paa utover ettermiddagen slik at vi gikk glipp av mye av den fine utsikten omraadet byr paa. 

Returen gikk strokent, vi havnet riktignok midt i rush trafikken! Med saa mye tungtransport langs veiene er forurensningen merkbar der ute paa de store veiene.

I dag har vi levert leiebilen saa naa er vi fotgjengere resten av tiden. I morgen gaar ferden inn til Durban City for aa se bl.a det Indiske Markedet og kanskje en tur paa akvariet.

M&K – 3 dager unna hjemreise

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi er naa vel tilbake i sivilserte strok her i Umhlanga, etter aa ha forlatt fantastiske Amakhosi som har gitt oss ufattelig mange nye og spennende opplevelser.

Gjennomforte en siste morgensafari mandag morgen, en litt sur og kald morgen. Maalet var aa klare aa oppspore lovene for aa se om de hadde faatt fangst i loepet av natten. Etter nattens regnvaer var det lett aa se spor etter dyrene, og de var det mange av. Baade store og smaa fotefar paa kryss og tvers – ogsaa lovespor dukket opp etterhvert. Etter en relativt kort kjoretur var de der, helt plutselig! Denne gangen langt mer trotte og slove enn sist vi saa de, noe som tydet paa at de hadde fanget seg mat i lopet av natten. De laa avslappet med fulle mager (rett og slett kul paa magene), og dormet i krattskogen naert veien, og de viste ingen tegn til aa rore paa seg saa etter aa ha staatt og betraktet de en stund fortsatte vi vaar ferd videre.

Liten aktivitet forovrig denne morgenen, bortsett fra villsvinene som alltid er paa farten, samt et par giraffer. Shane valgte derfor aa ta oss opp paa en hoyde paa 800 m for aa vise oss utsiken over omraadet. Fryktelig mye daarlig vei – og bratt!! Vel oppe paa toppen ble vi belonnet med en fantastisk utsikt, men fytterakker’n saa kaldt – manglet bare litt sno paa toppen, saa kunne vi like gjerne vart paa en topp i Norge

Tid for avreise etter aa ha tatt farvel med alle de hyggelige menneskene paa Amakhosi, for saa aa sette kursen soerover igjen. Og denne gangen valgte vi aa ta et annet veivalg enn paa tur oppover. Maatte jo sjekke om det var noe spennende aa se langs landeveien. Kartet fortale oss at ruten vi hadde bestemt oss for besto av baade grusvei og daarlig asfalt…. 3,5 mil paa grusvei i Afrika er en opplevelse i seg selv… Vi snakker om svaert daarlig grusvei, masse huller og store steiner, og naar vi trodde at naa kunne det ikke bli vaerre – saa viste det seg at jo da, det ble faktisk ennaa vaere! Fartsgrensa var 80!!, men det var ikke mulig aa kjore fortere enn 30-40. Spredt bebyggelse og enkle kaar, mennesker som gaar (lange avstander), mye geiter og flaksende hoener i veibanen, skolebygg som er sponset av organisasjoner – stappfulle av barn var noe av det vi saa underveis paa ferden. Og ikke aa forglemme, paa den aller daarligste strekningen av veien saa dukket det opp en mann i rullestol!! Midt i ingenmannsland – hvor kom han fra, og hvor skulle han tro???

Kom oss etterhvert over paa asfaltert vei igjen, og sannelig er det ikke politikontroll her ute i grisgrendte stroek! Det saa ut til at de stoppet alle kjoretoyer, men de vinket oss videre etter aa ha vurdert oss et kort oyeblikk Egentlig litt synd vi ikke ble stoppet – hadde jo vaert en opplevelse i seg selv…

Vi var naa paa vei tilbake til nasjonalparken vi feilaktig havnet gjennon paa vaar ferd nordover. Og passerte ogsaa gjennom Hlabisa (negerlandsbyen hvor vi maatte snu). Her gikk livet fortsatt sin vante gang, kuer og geiter midt i hovedgata, folk paa kryss og tvers – relativt kaotisk! Men artig aa se stedet igjen. Ferden gikk videre gjennom parken (for tredje gang ), naa i regnvaer, og lite med dyr aa se denne gangen. Deretter ut paa motorveien og strake vegen tilbake til Uhmlanga, fikk innstallert oss i leiligheten vi skal vaere i naa den siste uken.

En liten tur ut for aa spise og handle litt mat, og traff forovrig en tannlos, lespende parkeringsvakt fra Kongo (han spurte heldigvis ikke hvor vi kom fra…). Vanskelig aa forstaa siden han forklarte paa daarlig engelsk at han helst snakket fransk, men vi fikk til slutt puttet penger paa et parkometer og forlot kjoretoyet lovlig parkert.

I dag har vi hatt hviledag etter mye aktivitet og hendelser i de to ukene vi har vaert i dette fantastiske landet. Sovnet kl halv ni i gaar kveld og sov til halv ni i dag tidlig !!

Planen i morgen er aa legge ut paa nye eventyr, setter oss i bilen for aa oppsoke zulu-folket, lokale markeder og kanskje litt zulu-dans? Vi faar se hva dagen bringer, tar det som det faller seg – det er jo det som er ferie !

M&K – som blir mer og mer begeistret for dette landet!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

God kveld Norge! Direkte inne fra resepsjonen her paa Amakhosi Safrai Lodge (eneste sted det er mulig internettforbindelse) Begynner aa bli en vane aa ta over respesjonen, det samme gjorde vi i Umhlanga og ogsaa i St.Lucia Ganske saa hyggelig faktisk!! Vi er da allsidige, er vi ikke …

Saa over til siste dogns hendelser – og de er det mange av! Hvor skal vi starte….??

Jo, vi tar det i kronologisk rekkefolge. Gaarsdagens ettermiddagssafari var ikke helt optimal. Veldig varmt, noe som gjor at dyrene ikke er saerlig aktive. Stille, nesten ingen dyr aa observere, bortsett fra villsvinene som alltid svinser rundt. Komiske dyr med mye personlighet (de har ikke utseende helt med seg stakkars, men de har dog sin sjarm allikevel Ferden gikk paa en litt annen kant enn vi har vaert tidligere, og vi traff elefantfamilien, men fikk ingen naerkontakt denne gangen. De gikk rett og slett sine egne veier, og de veiene var ufremkommelige med jeep… Selv om vi kan love at det gaar over baade stokk og stein til tider!! Bare aa klore seg fast som best en kan. Egentlig ingen store ting som skjedde forovrig heller, saa vi avsluttet kvelden med afrikanske rytmer, i form av baade sang og dans. Deretter et fantastisk maaltid, lam, kylling, salater, osv… Altfor mye god mat i dette landet!!

Tidlig kveld -  orker liksom ikke saa mye utover natta naar en har vaert i gang fra kl 05.00…

Ny wake up call kl 05.00 ogsaa i dag -  ringer ubarmhjertig der borte paa bordet (ja – maa ut av senga for aa besvare telefonen, ikke helt tilfeldig det antagelig). Men, ikke noe problem aa staa opp naar en vet hva som er i vente…

Dagen i dag har vaert helmaks!! Startet ut paa tur i en litt kjoligere temperatur enn i gaar. Satte kursen ut mot slette-landskapet som er litt mer aapent enn der vi har kjort tidligere. Det hele startet med et gedigent tre som laa veltet midt i veien. Her hadde nok store krefter vaert i sving…. Hmmm…. bare aa ta en sving ut i grofta for aa fortsette ferden. Og det tok ikke lang tid for vi oppdaget synderen! En 6 tonns krabat av en hann-elefant med laange stot-tenner aapenbarte seg langt nede paa sletta - litt av en koloss!! Bilen ble manovrert sakte litt naereme for motoren ble stanset, og der sto vi dorgende stille. Elefanten kom sakte sigende rett mot oss med sto kurs. Utrolig at et saa stort dyr kan bevege seg saa stille, naermest lydlost. Den fortsatte ferden ufortrodent rett forbi bilen paa ca 10 meters avstand, og forsatte videre inn i bushen. Majestetisk!

Kort tid etter ble guiden oppmerksom paa lyder som varslet fare. Det var kuduene (en slags antilope) som ga fra seg ‘bjeffe-lyder’. Og – nar ‘hjelpemannen’ som normalt sitter paa et eget sete helt i fronten paa bilen (narmest over venstre frontlykt) forlater setet sitt og hopper inn i bilen – ja da vitner det om at det er hendelser paa gang…. Full fort fremover i retning kuduene, og ganske riktig, der ser vi en gepard paa sto kurs fremover paa sletta. Han er totalt fokusert paa aa jakte, og enser ikke vaar tilstedevaerelse. Vi folger ham relativt lenge ved aa stadig kjore omveier slik at vi hele tiden ser ham komme mot oss. Han markerer omraadet sitt ved aa skvette paa trestammene paa sin ferd. Paa det naermeste er vi nok ikke mer enn 10 meter unna det grasiose dyret. Med ett ser vi en flokk impalaer i det fjerne, samt sebraer og en annen flokk med antiloper (og selvsagt de svinsende villsvinene – som er overalt), og naa gaar alarmene (i form av fuglene som kretser over oss). Impalaene skjoenne faren og setter av gaarde i fullt firsprang. Geparden forstaar at den er oppdaget og slenger seg resolutt ned for aa avvente det hele. En svaert saa ilter hone vil imidlertid ikke helt gi seg og virrer rundt og kakler standhaftig rundt ham, slett ikke redd for eget liv. Vi lar de vaere i fred og fortsetter vaar ferd videre.

Shane, guiden vaar, er veldig betatt av elefantene, og vill nok helst se om han fant flokken ogsaa i dag. Og skulle ikke ta lange tiden for vi horte det knaket i buskaset. Forst oppdager vi 1 elefant, deretter en til, og snart aapenbarte hele flokken seg, paa vei ned til elven. Igjen ble bilen plassert strategisk til (han vet saa inderlig godt hvor de vil ta vegen), og vi fikk igjen naerkontakt med de gedigene dyrene. Denne gangen paa rekke og rad, anfort av leder-hunnen (som er fodt uten stot-tenner), som ledet flokken sin tett innpaa bilen, de naermeste kun 1 meter unna. Vi faar beskjed om aa sitte helt stille og ikke bruke blitz paa kameraene. Flokken siger forbi, noen av de stopper opp og betrakter oss for de fortsetter videre og forsvinner ut av syne. Puh…..

Som om ikke dette var nok spenning for en stakket stund, saa skulle det vise seg at vi hadde ennaa mer i vente. Store hauger med fersk moekk i vegen signaliserer at her har noe stort passert nylig. Maa bare kort beskrive hva som foregaar i moekkhaugen…her vrimler det av svarte biller (ca 2 cm store), som flittig ruller kuler av moekka for aa legge eggene sine i. De jobber frenetisk og det vrimler av de, krangler og holder paa – artig med de smaa dyrene ogsaa

Inn i krattskogen ser vi de……nesehorn. Ikke bare ett, ikke to heller, men en flokk paa 10, hvorav 1 hann og resten hunndyr med barn. WOW (igjen), de veier noen tonn disse dyrene ogsaa, og ikke helt vanlig aa komme over de i flokk, de bruker vanligvis gaa alene. Noe naermere forhistoriske skapninger kommer man vel neppe. Vi sto paa ca 50 meters avstand denne gangen (og takk og pris for det…) Fotogene dyr ogsaa dette, de stiller seg pent opp i rett positur og lar oss knipse i vei, for de liksom ikke gidder mer og ser nok helst at vi forsvinner, noe vi ogsaa gjoer.

Tilbake til loungen for aa innta en god frokost og aa la inntrykkene synke. Det ble mange inntrykk paa denne turen.

Kl 15.30 er det paa’n igjen, ny utflukt for tur. Naa har vi ikke lengere vaergudene paa vaar side, tordenvaeret har satt inn for full og regnet holjer ned. Men vi lar oss ikke stoppe, paa med regn-poncho, opp i bilen og ut paa nye eventyr. Denne gangen paa jakt etter lovene!! Ikke mange hundre metrene fra loungen treffer vi igjen var ‘gode venn’ 6-tonner’n. Midt i veien, ingen mine til aa flytte paa seg, saa Shane kjorer pent ut til siden og stanser motoren. Litt nolende kommer han sigende mot oss, kikker paa oss, litt til, og rusler pent og forsiktig rett forbi oss, igjen 2-3 meter fra bilen. Det er nesten saa hjertet stopper aa slaa for en stakket stund. Man foler seg saa bitte liten og saarbar i en slik situasjon…

Videre baerer det paa jakt etter lovene. Plutselig stopper bilen og Shane ser ei orn i toppen av et tre. Relativt pjuskete var hun etter regnvaeret, men uansett indikerte fuglen at det var lover i naerheten. Og ganske riktig, der nede paa slette landskapet saa vi de. Forst en, deretter en til, og plutselig var det en hel haug av de! Vi kjorte ganske saa tett inntil de, og igjen ble motoren slatt av, og der sto vi med lover paa alle kanter. Pjuskete og vaate ogsaa disse, men full av spillopper og ablegoyer. 2 hunnlover og mange ungdyr som var veldig lekne. Igjen fikk vi dyrene veldig tett paa, kun faa meter unna oss.

Etter en tid fikk en ene hunnen oye paa en flokk antiloper, og alle jakt instinkter ble skjerpet. Full fokus paa byttet og i lav gange krop hun innpaa de. Hele flokken forovrig hadde samme fokus, men holdt seg i bakgrunnen. Shane var sikker paa at hun skulle legge ned et bytte, hun var paa kloss hold av flokken og ventet taalmodig paa det rette oyeblikket. Utrolig spennende aa bivaane det hele i kikkert. Men -  saa skulle det vise seg at et av ungdyrene ikke klarte aa holde seg rolig nok, slik at antilope-flokken forsto at det var fare paa ferde -  og lopet var kjort, ikke noe bytte for lovene denne gangen. Men en gedigen opplevelse ble det uansett.

En begivenhetsrik dag, tror ikke vi kan forvente aa toppe denne dagen.

Vi har naa sett 4 av ‘the big five’, mangler bare leoparden, den viser seg ikke saa ofte.

Siste mulighet blir i morgen tidlig, vi faar med oss morgensafarien for vi maa si takk for oss her paa Amakhosi, skulle gjerne vaert her noen dagen til, men alt har en ende. Vi setter deretter kursen tilbake til Umhlanga for noen rolige (?) dager her.

Naa er det natten, wake-up call’en kommer fortere enn vi aner…..

M&K – som fortsatt er ute av tellingen..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ankom Amakhosi i gaar ettermiddag etter 3 timer kjoring paa motorvei, nesten uten trafikk (ikke saa mange som har bil her nede…) og laaange rette strekker. Tok av motorvegen ved Pongola, ikke akkurat verdens navle, men hadde dog bensinstasjon og kjopesenter!! Fylte opp tanken (langt mellom hver stasjon), verdens blideste gutt gav oss topp service, nypussede ruter og full tank!

Deretter videre paa relativt humpete vei de siste kilometerne inn til Lodgen, som ligger in the middle of nowhere…. Et fantastisk flott sted, alle rettigheter og ikke mangel paa noe som helst. Stillheten er vidunderlig! Ble innkvartert i egen residens, med stor terrasse, oppholdsrom, bad m/boblebad, stort soverom – luksus! Faa gjester, i dag er vi kun 4, kommer visst 2 til senere i dag.

Dro ut paa forste safari i gaar ettermiddag, var eminente guide Shane er selvfolgelig lokalkjent i bushen rundt her, kjorer baade til lands og til vanns, og tar ikke mye for aa spore av veien og rett inn i tjukkeste bushen… Og slikt gjor ferden spennende saa det holder! I gaar var vi saa heldige aa komme over 4 geoparder som laa og latet seg. Jeepen ble stoppet ca 10 meter unna, og der ble vi staaende lenge og betrakte de vakre dyrene som ikke lot seg affisere nevneverdig av besoket… Helt utrolig!

I dag var det opp kl 05.00!! Ny safari for tur, denne gang paa jakt etter elefantene. Det er ca 80 av de i denne lodgen, saa muligheten burde vaere absolutt til stede – men man vet jo aldri. Shane visste selvsagt hvor han burde lete, og ganske riktig, langt i det fjerne saa vi et av dyrene trone majestetisk mellom buskene oppe paa en bakketopp. Full fart videre! Og gjett om vi fant flere…..eh, jo da, veldig mange av de faktisk…. En familie paa 35 i tallet -  og ikke tro at vi ble staaende og betrakte de paa avstand… Nei da, jeepen ble manovrert stille og forsiktig inn mot flokken, motoren ble slatt av  – og der sto vi!! Elefantene kom sigende paa, rett i mot oss, Marie som satt paa samme side som de som kom stadig naermere, kroep nesten opp i fanget mitt (og jeg hadde ikke noen fluktmulighet). WOW - pulsen slo raskt, det skal jeg love! Dyrene passerte rolig, kikkende paa oss, de mest naergaaende var kun 1 meter unna bilen! (Og vi snakker en helt aapen jeep, uten tak) I flokken var det 4 hann-elefanter, (gedigent svaere), noe som er uvanlig. Hannene gaar i all hovedsak kun paa egenhaand. De var kun innom flokken for aa sjekke om det var muligheter for parring. Shane har ikke opplevd en slik hendelse paa de 10 aarene han har jobbet som guide, og det sier vel det meste. En spektakuler opplevelse, som egentlig ikke kan beskrives med ord….

Alle turene (hver morgen og ettermiddag) inneholder en obligatorisk stopp underveis med forfriskninger i form av kaffe/vin, snacks etc. Skikkelig oppdekning med campingbord og duk (Elise, vi har funnet mange effekter som kan supplere stormkjokkenet ditt )

Her er det rett og slett saa fantastisk aa vaere at vi har besluttet aa forlenge oppholdet med et ekstra dogn. Vi har ogsaa besluttet aa forlenge avtalen med leiebil i noen dager, slik at vi kan farte litt rundt og se mer av det Afrika har aa by paa!

Dette er selve livet!!

M&K dag ? (har kommet ut av tellinga…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Onsdag morgen startet med en baat tur paa Lake St.Lucia – vi skulle paa jakt etter flodhester og krokodiller! Floden kan vel neppe betegnes som ren og klar, snarere tvert i mot (vannkvaliteten minner i grunnen litt om Leirelva hjemme paa Klofta…., for de som er lokalkjente der…) Vel, vi la ut paa floden i stiv kuling (blaaser noe fryktelig i dette landet) Baatforeren, som ogsaa fungerte som guide var ei ung og dyktig jente – forste ‘funn’ var ei fiske-orn i toppen av et tre, stor og majestetisk, med flott hvitt brystparti. Ferden fortsatte videre oppover, og ikke lenge etter motte vi paa en gjeng med flodhester som laa og vaket i vannskorpa – smaa og store i skjoenn forening, og paa land laa krokodilla og gapte! Litt av et skue! Skulle egentlig bare mangle at vi ikke fant noen av disse dyrene, det finnes nemlig 2500 krokodiller og 1000 flodhester i omraadet! Det viste seg ogsa aa vaere flust av flodhester i elven, et stykke videre kom vi over en skikkelig rugg som hadde kommet seg opp av vannet – ubeskrivelig stort og klumpete dyr. Vi var kun faa meter unna og den viste seg aa vaere riktig saa fotogen, dog inntil en viss grense. Den markerte relativt klart og tydelig med aa gjore fra seg i en busk, og kroppsspraaket viste klart at den var lei av aa ha en naergaaende baat paa slep. Nok er nok !! Flere krokodiller og flodhester fulgte paa etter hvert – en opplevelsesrik ferd paa en graa flod.
 
Middagen her paa Avalone Guest house serveres utendors pa terrassen som vender ut mot bushen. Med ett hortes baade knak og brak inne i bushen, noe som mest sannsynlig var flodhester som hadde kommet opp fra floden for aa gresse, noe de gjor hver kveld naar morket kommer. Vi har imidlertid en skikkelig vakthund paa huset (en dachs!!) som passer paa oss, saa vi folte oss helt trygge
 
Netse utflukt stod deretter for tur, nattsafari….. Ble hentet av en ‘bush-man’ med rastefletter i en aapen safari-jeep, og ut i bushen bar det. Morkt som i en sekk, troste og baere, hvordan skulle dette gaa….. Marie bekymret seg mest for insektene…men hadde kledt seg godt. Kan ikke helt redgjore for hvor ferden gikk, som nevnt var det morkt,men har en folelse av at det gikk paa kryss og tvers, hit og dit – mannen var tydelig lokalkjent, og visste akkurat hvor dyrene befant seg. Et utrolig dyreliv der ute paa natterstider. Lyskastere som lyste et par hundre meter hjalp oss aa finne dyrene, de apenbarte seg paa rekke og rad. Flodhester, impalaer, antiloper i forskjellige utgaver, hyener, bush-babies(smaa apekatter), sebraer, bofler….(pulsen steg noen hakk da ja…vi sto ikke mange metrene unna) Dyrene som laget mest lyd var froskene! Et vannvittig leven de smaa dyrene klare a generere, fikk nesten oresus! De var forresten bittesmaa, toppen 3 cm store – men med tusenvis i antall saa skal jeg si de hortes!!!!
En rast midt paa veien ble det ogsaa tid til, fikk servert varm kakao og kjeks. Deretter stoppet guiden bilen og stakk ut i bushen, tilbake kom han med en irr-gronn kamelon-baby plassert pa pekefingeren sin Sot liten sak Dessverre saa vi ikke leopard. (de hadde sett den kvelden i forveien)
Etter 3 timer ute i morket var vi mette av inntrykk – en saerdeles spennende opplevelse! (Og bekymringrene for innsektene var totalt bortkastet….)
 
Torsdagen har ferden gaatt opp til Cape Vidal (denne gangen med egen bil). For aa komme dit maa man kjoere gjennom iSimangaliso Wetland Park, en vernet nasjonalpark hvor kun 120 bil tillates aa kjore inn pr dag. Ogsaa her finnes et rikt dyreliv, og det forste som aapenbarte seg var et villsvin, og mange av samme sorten viste seg etterhvert (MANGE av de…) Vi hadde med Monicas hjemmelagde picknic-kurv og skulle kose oss med lunch ute paa stranden i Cape Vidal. Sandstrand saa langt oyet kunne se, utrolig flott (Inger: minnet om Frazer Island). Bare synd vi ikke hadde sol og litt varmere vaer i dag, litt for mye vind og graat til at det fristet med picknic paa stranden. I stedet besluttet vi aa kjore til Mission Rocks og lunche der i stedet. Langt om lenge (og paa saerdeles daarlig vei) kom vi ned til havet igjen, og var klare for en bedre lunch i det fri. MEN – etter aa ha lest plakaten paa parkeringen saa turte ingen av oss gaa ut av bilen (der stod det nemlig Warning - Please note that this is an unfenced area and that you may encounter dangerous animals such as black rhino, hippo, buffalo, leopards & crocodiles! Man gaar ikke ut av bilen da, gjoer man vel ???? NO way!!!! Lunchen ble derfor inntatt inne i bilen, dandert med duken paa dashbordet og tallerkenen i fanget. Litt i trangeste laget, men det smakte uansett fortreffelig
Paa veg nedover igjen fant vi plutselig noen smaa stikkveier som vi fant ut vi matte utforske naermere, noe som skulle vise seg aa vare riktig saa smart. Her traff vi paa mange dyr, flodhester, sebraer, antiloper i flere varianter, enda flere villsvin. Utrolig spennende aa kjore saa tett innpaa ville dyr. Noen av de var bare et par meter unna bilen. Det hele toppet seg med et DIGERT nesehorn bare 10-15 meter fra veien, gikk og gresset saa fredfullt, og vi sto som paralyserte og saa paa. Spektakulaert!
 
Oppholdet her paa Avalone Guest House har vaert aldeles straalende, stedet kan neste ikke beskrives - maa oppleves. Vertskapet viser en ualminnelig gjestfrihet, foles nesten som a bo hjemme. Her er selvbetjening i baren, og den siste som legger seg laaser og slukker for kvelden (i gar kveld var det visst oss )
 
I dag gaar ferden videre, naa staar Amakosi Private Game Reserve for tur. Her staar flere safari opplevelser for tur!
 
M&K – dag 8 og 9

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En tirsdag litt utenom det vanlige…

Dagens startet med leveranse av leiebil i Uhmlanga. En snerten Honda Jazz med automatgir (og da var valget enkelt med tanke paa hvem som skulle vaere sjaafoer!) Les: Marie, som tross alt kjoerer bil med automatgir hjemme i Norge. ha ha ha

Kom oss vel ut paa motorvegen nordover (ble en ekstra runde i ei rundkjoering..) Strake vegen nordover i retning St.Lucia – plankekjoering! Veibeskrivelsen sa oss at vi etter ca 3 timers kjoering skulle ta avkjoring i retning Mtubatuba, saa til hoyre retning St.Lucia – enkelt og greit! Og ferden gikk videre paa R618 som vi var blitt fortalt. Etter en god stund (og over Afrikas groveste fe-rist) saa dukket det jammen opp et nesehorn i groftekanten!! Joss i all verden, plustelig var vi midt i blandt dyrene i Afrika! Deretter passerte vi baade zebraer, villsvin, apekatt og giraff…. Og vi kjorte og vi kjorte… helt til vi kom til en bokstavelig talt ekte negerlandsby hvor dagliglivet saa ut til aa gaa sin daglige gang. MEN, bare en liten ulempe, ikke et spor av noe skilt i retning St. Lucia!  Hmmm….. Vel, eneste utvei var da aa spoerre om hjelp… Vinduet ble aapnet paa glott, og en delvis engelsktalende dame forklarte oss at St.Lucia var i stikk motsatt retning, vi befant oss i Hlabisa….(og der har vi ingen vi kjenner) Jassaa, verken sjaafor eller kartleser hadde noen god forklaring paa hvordan dette hadde gaatt for seg, men det var altsaa bare aa gjore helomvending. Samme vei tilbake som vi hadde ankommet, og da fortsto vi at vi faktisk hadde kjoert gjennom Hluhluwe-Imfolozi nasjonalpark – damene hadde vart paa sin forste safari – uten at de egentlig forsto det selv Men, en utrolig flott opplevelse!! (paa en tirsdag!!)

Ferden gikk videre (fortsatt paa venstre side av veien) tilbake retning St.Lucia, og her fant vi omsider Avalone Guest House. Her ble vi mottatt og onsket velkommen av innehaver Monica som hadde fatt informasjon om at vi var paa bryllupsreise !? Og senga var dekorert med serpentiner og vin….. Ja ja, vi fikk oppklart misforstaelsen etter mye latter. Stedet er en liten oase (Inger, det minner litt om Daintree) Palmer og svommebasseng og bushen rett utenfor. Gjestfriheten er upaaklagelig!

Naa har vi inntatt en bedre middag sammen med en liten trupp fra Nesodden som ogsaa reker rundt i omraadet her

Planene for morgendagen er en baat-tur for aa se krokodiller og flodhester, og kanskje en natt safari. Detaljene er vi blitt enige om aa ta i under frokosten i morgen (baade vertskapet og skribenten fant det mest fornuftig…;-) Skaal.

Det var i grove trekk tirsdagens hendelser, saa gjenstaar det aa se hva en onsdag kan bringe!

M&K – dag 7

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her i Umhlanga gaar livet sin skjeve gang….anleggsarbeidene i gatene pagar med fullt mannskap, heisekraner er i full gang og folk star pa mens vi slover sakte rundt og nyter livet

Ingen store hendelser a berette i dag, solen skinner fra skyfri himmel, vinden er om mulig enda heftigere enn i gaar, ingen mulighet for et bad i havet under slike forhold.

Vi har i dag mott Elin, ei hyggelig Norsk jente som jobber for Get Africa, og gjennomgatt litt planer for de kommende dagene. Vi har mye i vente! I morgen gaar ferden nordover til St. Lucia. Og – vi skal ut aa kjoere bil….paa egenhaand…. ugh…. Jo da, det gaar nok bra, selv om alle kjorer paa feil side av veien her nede!! Vi bor vel helst gjore det vi ogsaa da antar jeg For det meste strake vegen nordover paa fin motorvei (veldig bra veier her nede) om lag 3,5 timers kjoering. St Lucia skal etter sigende ha et rikt dyreliv, baade til vanns og til lands… Visstnok fullt mulig aa mote flodhesten i gata… Skal bli spennede a se hva omraadet har aa by paa.

Ellers har vi i dag vaert innom Afrikas STOERSTE kjoepesenter!!!!!!!!!!!! Milde himmel for et utvalg av butikker i alle mulige kategorier – og vi som egentlig ikke skal shoppe noe som helst… Ble et lite sveip innom en brokdel av utvalget.

Vi har forelopig ikke lykkes med aa faa lastet opp noen bilder, dessverre, det fungerer bare ikke…. Mulig dere maa vente til vi kommer hjem igjen

Marie holder seg frisk og klar – jeg har paadratt meg en forkjolelse, men skal nok staa han av !

M&K – dag 6

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi hr naa forflyttet oss fra Cape Town til Umhlanga, litt nord for Durban, en 2 timers flytur. Kjekt aa ha god tid paa flyplassen, metervis med ko i innsjekkingen, ting tar tid….. (oddsen for aa treffe paa samme flyvert som paa turen fra London ville vaert relativt hoy, men jo da, samme blide og hyggelige mann med verdens hviteste tenner og en smittsom latter:)).  Forlot Cape Town i straalende sol og god temp og landet her i plaskregn…. Overskyet dag i dag men temperaturen er god, dvs rundt 20. Stedet ligger nydelig til ut mot det Indiske hav, flotte sandstrender – men hoye boelger!!

Kjenner at det er utrolig godt med ferie, har virkelig inntatt feriemodusen Blir et par rolige dager her i Umhlanga for vi fortsetter ferden videre nordover langs kysten. Veldig siviliserte strok vi har vaert i saa langt, egentlig ikke saa mye som minner om at vi befinner oss i Afrika – ihvertfall ikke forelopig. Rent og ryddig over alt, og mange mennesker sysselsatt til a ivareta bade gatearbeider og renhold. Det passer Marie godt med lett tilgjengelighet pa toaletter – og at de er i god stand! )

Tester forovrig ut den Afrikanske hostesaften, lekker rod paa farge, god smak – helt sikkert en hestekur som gjor underverker :)

M&K – dag 5

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagen i dag har gatt med til a utforske byen og hva den har a by pa. Dette er en internasjonal by med et manfold av nasjonaliteter og kulturer. Fantastisk mange hyggelige og blide mennesker vi har truffet pa var ferd sa langt. Musikk og rytmer rundt hvert gatehjorne, alt fra jass, opera og afrikanske rytmer i skjoenn forening.

Vi har kjoert buss og vaert i akvariet, sett lokale afrikanske markeder, bydelen Bo Kaap med hus i alle regnbuens farger, flotte shoppingsentre med alt fra eksklusive butikker til lokale kunst og handverksutsalg. Hyggelig havn med en blanding av svaere skip, flotte seilbaater og yatcher. Stil og klasse i bydelen Waterfront.

Waterfront har ogsaa en masse gode restauranter og kveldens middag besto av et herlig fiskemaaltid med en nydelig Sor Afrikansk vin, Lona – sauvignon blanc (ingen usmak pa den gitt ))

Vi har en halv dag igjen her i Cape Town for vi setter oss paa flyet til Durban hvor nye opplevelser venter.

Will be continued……

M&K- dag 3

Tips oss hvis dette innlegget er upassende